Norges Bank økte renten fra 1,75 % til 2,25 % på rentemøtet 23.september. Dette gjør de for å få ned den høye inflasjonen. Sentralbanken ventes å øke styringsrenten til litt over 3 % i løpet av vinteren. Men vil dette virkelig være nok?
En høyere styringsrente fører til høyere renteutgifter for alle som har gjeld. Husholdninger med gjeld vil derfor sitte igjen med mindre penger etter at renter og avdrag er betalt. De har derfor mindre penger å bruke på varer og tjenester. Sentralbanken håper på at dette vil dempe etterspørselen etter varer og tjenester til husholdninger. Redusert etterspørsel fra husholdninger og foretak vil bidra til lavere inflasjon.
Sentralbanken prøver også dempe lønnsveksten. Økte renter gjør det mindre attraktivt å ta opp lån, og bedrifter vil derfor gjøre færre investeringer. Dette bidrar til mindre sysselsetting, og dermed mindre etterspørsel etter arbeidskraft. Lavere etterspørsel etter arbeidskraft bidrar til lavere lønninger, og dermed lavere lønnsvekst.
Tanken til Sentralbanken er at lavere lønnsvekst vil bidra til lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra arbeidstakere. Lavere etterspørsel vil jo alt annet like bidra til lavere prispress på varer og tjenester, og dermed lavere inflasjon.
Så langt så vel. Men alle tiltakene sentralbankene nevner går ut på å begrense lønnsveksten eller den disponible inntekten. Hva med økningen i pengemengden? Jeg minner om at pengemengden har økt med over 30 % på litt over to år, og mye mer de siste 10 årene.
Det at pengemengden har økt så mye de siste årene kan føre til høy inflasjon de neste årene. Dette er et monetaristisk perspektiv som nesten har vært fraværende. Monetarismen ser nemlig inflasjon som en økning i pengemengden. Prisstigningen blir i monetaristisk teori kun sett på som en konsekvens av en økning i pengemengden, og ikke som inflasjon i seg selv.
For de lave rentene sammen med pengetrykking har ført til at aksjer, eiendom og andre eiendeler har økt kraftig i verdi. Aksjeindeksene i Norge og USA har for eksempel mangedoblet seg de siste 10 – 20 årene. Det samme har boligprisene, så vel som råvarer som gull, sølv og andre edelmetaller.
Det at aksjer, eiendom og andre eiendeler har steget kraftig i verdi, har bidratt til at nordmenns gjennomsnittlige formue har steget mye de siste 10 – 20 årene. Ifølge tall fra ssb har nordmenns median formue steget med 100 % i perioden 2010 – 2020, se Sterk formuesøkning, større ulikhet – SSB
Når formuen til den vanlige nordmannen har doblet seg på bare 10 år, så vil dette ha en effekt på konsumet av varer og tjenester. Dette er den såkalte «formue-effekten» eller «wealth – effect» på engelsk, se A Study on the Wealth Effect and the Economy (investopedia.com) . Det er ikke bare disponibel inntekt som har en effekt på hvor mye det konsumeres av varer og tjenester. Formue har også en effekt på hvor mye folk konsumerer av ulike ting.
Et regnestykke kan illustrere dette. En anerkjent regel sier at man kan bruke ca. 4 % av formuen hvis den er investert i aktiva -klasser som aksjer, renter og eiendom uten at denne formuen noensinne vil gå i null. Se 199802retire (aaii.com) for den berømte Trinity studien. Nordmenns formue har i snitt økt med 1,6 millioner på 10 år. 4 % av 1,6 millioner er 64 000 kr. Nordmenn kan altså bruke ca. 64 000 kr mer på varer og tjenester hvert år med samme lønnsinntekt som 2010 – uten at formuen noensinne vil gå i null. Dette er et eksempel på at høyere formue kan føre til høyere inflasjon.
Empiriske tall viser også effekten av økt formue på konsum. Ifølge denne studien fra ECB vil en økning i formuen på 10 % gi en økning i konsumet på mellom 0,6 % og 1,5 %, se https://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/scpwps/ecbwp1050.pdf . Denne studien er fra eurosonen på 2000 -tallet. Andre estimater fra USA og fremvoksende økonomier er imidlertid høyere, se A Study on the Wealth Effect and the Economy (investopedia.com).
Bunnlinjen er at pengemengden og median formue har økt mye de siste årene. Dette kan føre til høyere forbruk av og dermed høyere etterspørsel etter varer og tjenester i fremtiden. Høyere etterspørsel gir høyere priser. Dette kan bidra til at inflasjonen blir høyere enn Norges Banks estimater de neste årene, og at nåværende rentebane ikke vil være nok for å få ned inflasjonen.
Kilder:
ECB: https://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/scpwps/ecbwp1050.pdf .
Investopedia: A Study on the Wealth Effect and the Economy (investopedia.com)