Norges Bank kjemper nå med å få ned inflasjonen. Dette gjør de ved å øke styringsrenten etter en lang periode med lave renter og pengetrykking. For å få kontroll på inflasjonen er de nødt til å øke styringsrenten mye fra dagens nivåer. Dette har jeg vært inne på i tidligere innlegg.

Det er en risiko for at Norges Bank nå mister kontroll over inflasjon. Men det kan hende at de klarer å bringe inflasjonen en god del ned dersom de faktisk øker styringsrenten nok.

Men selv om Norges Bank klarer å bringe inflasjonen ned, er ikke dette en permanent løsning på inflasjonsproblemet. For hva skjer neste gang det kommer en krise? Hvis Norges Bank ved neste økonomiske tilbakeslag setter ned renten like mye som ved foregående kriser, vil vi få en ny periode med lave renter og pengetrykking. Da vil pengemengden igjen øke kraftig. Dette vil bidra til å skape nok en periode med høy inflasjon. Sannsynligvis vil inflasjonen øke til godt over inflasjonsmålet på 2 %.

Og hva hjelper det egentlig forbrukerne at inflasjonen kommer ned mot målet på 2 % etter at prisene har steget kraftig i en lengre periode? Skaden har allerede skjedd, og den pengepolitikken vi har sørger for at prisene aldri vil falle tilbake.

Det fundamentale problemet er hvordan sentralbankene har holdt på de siste 20 årene. Sentralbankene har møtt hver krise de siste 20 årene med å sette ned styringsrenten kraftig. Norge Bank satte for eksempel styringsrenten kraftig ned ved Dot – Com boblen, Finanskrisen, Oljenedturen 2014 – 2018 og sist under pandemien.

På toppen av det hele har rentenivået vært nedadgående, og styringsrenten har vært historisk sett svært lav de siste ti – femten årene.

Det finnes en grense for hvor mange ganger sentralbankene kan møte en ny krise med å sette ned renten kraftig. For hver runde med pengetrykking og kvantitative lettelser bidrar til at pengemengden øker kraftig. Dette fører til latent inflasjon som bygger seg opp. Denne latente eller uforløste inflasjonen kan på et senere tidspunkt manifestere seg som reell inflasjon.

Økt mengemengde fører ikke alltid til at prisene øker umiddelbart. Dette er fordi mye av de nye pengene som blir trykket bindes opp i eiendom, aksjer eller andre verdipapirer. Men selv disse pengene som er bundet opp vil etter hvert komme ut i resten av økonomien. Da vil de bidra til å presse opp priser på vanlige varer og tjenester. Dette vil skape høyere inflasjon.

For over lang nok tid vil en kraftig økning i pengemengden føre til at de aller fleste får mye mer penger mellom hendende. Både lønninger og formuer vil øke mye. Dette vil føre til høyere priser.

Alle disse rundene med pengetrykking som har vært siden finanskrisen har altså bidratt til å øke pengemengden kraftig og skape høy latent inflasjon. Neste runde med pengetrykking og lave renter kan føre til at mye av den latente inflasjonen som har bygget seg opp utløses. Da vil store deler av pengene som er blitt trykket de siste 20 årene manifestere seg som prisstigning på vanlige varer og tjenester.

Dette er i hvert fall en mulighet. Eksperimentet med lave renter og pengetrykking har ikke vart mer enn 20 år. Man vet altså ikke hva de langsiktige konsekvensene av dette eksperimentet vil være. For hvilken garanti har vi for at inflasjonen vil være lav de neste årene?