Vi har som kjent høy inflasjon for tiden. Ifølge tall fra ssb.no steg prisene med 6,8 % fra juli 2021 til juli 2022. I Europa var prisstigningen 8,6 % det siste året. På grunn av dette har sentralbankene verden over begynt å øke rentene for å dempe inflasjonen.
Rentene har vært på rekordlave nivåer siden pandemiens begynnelse. Da senket Norges Bank styringsrenten til 0 % i perioden mars 2020 – mai 2020. Som følge av dette lave rentenivået og noen andre midlertidige årsaker har vi nå fått høy inflasjon. Dette er fordi lave renter fører til pengetrykking. Antallet penger i økonomien øker, og pengene blir derfor mindre verdt. Dette kan vi se av grafen nedenfor.
Det var altså Norges Bank som satte renten til 0 % og forårsaket økningen i antallet penger, og dermed den høye inflasjonen som vi har nå. I tillegg holdt Norges Bank lenge renten på 0 % av såkalte pandemihensyn. Først i september 2021 satte Norges Bank opp renten med 0,25 %.
Renteøkningene var i første omgang veldig gradvise. Styringsrenten ble siden satt opp med 0,25 % i desember 2021 og det samme i mars 2022. Ifølge rentebeslutningen fra september og desember 2021 begrunnet Norges Bank den gradvise økningen av rentene med «usikkerhet av virkningen av høyre rente». Med andre ord fryktet Sentralbanken at høyere renter ville føre til problemer for folk og foretak med lån. I rentebeslutningen ble riktignok faren for høyere inflasjon nevnt.
I ettertid er det klart at disse tre renteøkningene på 0,25 % på langt nær var nok for å forhindre høy inflasjon. Som nevnt viser tall fra ssb.no at inflasjonen var 6, 8 % fra juli 2021 til juli 2022, se Konsumprisindeksen (ssb.no). Det ser også ut til at inflasjonen kan bli enda høyere i nærmeste fremtid.
Det er derfor fristende å spørre om det bare var et spill for galleriet da Norges Bank økte renten veldig gradvis for å bekjempe inflasjon? Norges Bank er nemlig nødt til å ta hensyn til inflasjonsmålet som er bestemt av Stortinget. Ifølge dette målet må Norges Bank sørge for at inflasjonen over tid ligger nær 2 %. De var derfor nødt til å heve renten noe i møte med høy inflasjon. Men de veldig gradvise økningene tyder på at de ikke tok inflasjonen seriøst, og at de økte rentene så lite som mulig. Noe som er rart med tanke på at pengemengden har økt kraftig siden begynnelsen av pandemien.
I juni økte imidlertid Norges Bank renten med 0,5 % for første gang siden 2011. Norges Bank har også fått en ny sentralbanksjef som har argumentert for at det er behov for høyere renter. Se f.eks Behov for høyere rente i Norge – Ytring (nrk.no). Ifølge forrige rentebeslutning het det også at «komiteens vurdering er at det er behov for en klart høyere rente for å stabilisere inflasjonen rundt målet på 2 %». Er dette nye toner fra Norges Bank? Mener sentralbanken endelig alvor med å bekjempe inflasjonen ved å sette opp renten raskere?
Imidlertid tar den nye sentralbanksjefen en rekke forbehold når det gjelder å sette opp renten i sin ytring på nrk.no. Hun nevner hensynet til husholdningenes gjeld, samt faren for at høyere renter vil føre til lavere forbruk og lavere boligpriser. I tillegg har hun og Norges Bank foreløpig bare planer om å øke renten med 0,25 % på neste rentemøte i august. Dette til tross for at inflasjonen per nå er over 6,8 %. Noe som er godt over inflasjonsmålet på 2 % for å si det mildt.
Tiden får altså vise om Norges Bank med sin nye sentralbanksjef klarer å sette opp renten nok til å dempe inflasjonen. I så fall må renten antakeligvis settes opp mye. Dette er alltid upopulært hos befolkningen og politikere. Selv om sentralbanken formelt sett er uavhengige, kan de gi etter for press eller politiske signaler. Da kan det hende at inflasjonsmålet i praksis settes til siden til fordel for andre hensyn – som arbeidsledighet, boligpriser og veksten i økonomien. Vi risikerer i så fall varig høy inflasjon – godt over inflasjonsmålet på 2 %.
Kilder:
Norges Bank: Rentebeslutning september 2021 (norges-bank.no)
Lovdata: Bestemmelse om pengepolitikken – Lovdata
nrk.no: https://www.nrk.no/ytring/behov-for-hoyere-rente-i-norge-1.16015419